Allergiske reaksjoner oppstår når kroppens immunsystem overreagerer på normalt harmløse stoffer som pollen, støvmidd, dyrehår eller visse matvarer. Når en allergiker kommer i kontakt med et allergen, frigjør immuncellene histamin og andre inflammatoriske stoffer som forårsaker symptomer som kløe, nysing, rennende nese, tåreflod og hudreaksjoner.
Antihistaminer er den vanligste behandlingen for allergiske reaksjoner og fungerer ved å blokkere histaminreseptorene i kroppen. Dette forhindrer histamin i å binde seg til cellene og reduserer dermed allergisymptomene betydelig. Medikamentene kan tas både forebyggende og ved akutte reaksjoner.
Det skilles mellom akutte allergier som oppstår plutselig og kan være livstruende, og kroniske allergier som pollenallergi eller eksem som varer over lengre tid. Kroniske allergier krever ofte kontinuerlig behandling, spesielt i pollensesongen.
Du bør oppsøke legevakt eller fastlege dersom du opplever alvorlige allergiske reaksjoner som pustevansker, hevelse av ansikt eller hals, eller hvis vanlige allergisymptomer forverres betydelig. Ved mistanke om nye allergier anbefales det også å ta kontakt med helsepersonell for riktig utredning og behandling.
Antihistaminer er standardbehandlingen for de fleste allergiske tilstander og deles inn i ulike virkestoffer som hver har sine særegenheter. De mest brukte preparatene inkluderer cetirizin (tilgjengelig som Zyrtec, Cetirizin Mylan, og Cetirizin Teva), loratadin (Clarityn, Loratadin Mylan, Loratadin Sandoz), desloratadin (Aerius, Desloratadin Teva) og fexofenadin (Telfast, Fexofenadin Mylan).
Første generasjon antihistaminer som klemastin kan forårsake tretthet og påvirke konsentrasjonsevnen, mens andre generasjon antihistaminer som loratadin, cetirizin, desloratadin og fexofenadin har minimal påvirkning på det sentrale nervesystemet. Dette gjør andre generasjon mer egnet for daglig bruk, spesielt for personer som kjører bil eller utfører arbeid som krever oppmerksomhet.
For mange nordmenn er nesespray og øyedråper første forsvarslinje mot allergiske plager. Disse behandlingsformene gir rask og målrettet lindring direkte på områdene hvor allergisymptomene er mest plagsomme.
Kortikosteroid nesesprayen som Nasonex, Flixonase og Avamys regnes som gullstandarden for behandling av allergisk rhinitt. Disse preparatene virker betennelsesdempende og må brukes daglig for optimal effekt. Det kan ta noen dager før full virkning oppnås, så det anbefales å starte behandlingen før pollensesongen.
Antihistamin nesesprayen som Allergodil og Reactine gir raskere symptomkontroll enn kortikosteroider, men har kortere virkningstid. For øyenplager tilbyr øyedråper som Zaditen, Opatanol og Livostin effektiv lindring av kløe, røde øyne og tåreflod forårsaket av pollen og andre allergener.
For optimal effekt er korrekt bruksteknikk avgjørende. Ryst sprayen godt, hold hodet oppreist, og spray inn i neseboret mens du puster lett inn. Oppbevar produktene tørt og kjølig, og følg utløpsdatoene nøye. Kombiner gjerne ulike preparater for maksimal symptomkontroll.
I tillegg til tradisjonell medisin finnes det flere naturlige tilnærminger som kan redusere allergiske reaksjoner og forbedre livskvaliteten for allergikere. Disse metodene kan brukes alene eller som supplement til konvensjonell behandling.
Neseskylle med saltvannsoppløsninger er en sikker og effektiv metode for å fjerne allergener fra slimhinnene. Dette reduserer betennelse og letter pusteveiene naturlig. Bruk isoton saltoppløsning daglig, spesielt i pollenperioder.
Flere naturlige stoffer har antihistamineffekt. Quercetin, som finnes i løk og epler, vitamin C, og omega-3 fettsyrer kan alle bidra til å redusere allergiske reaksjoner. Probiotika spiller en viktig rolle i å styrke immunsystemet og kan redusere allergiske symptomer over tid.
Effektive miljøtiltak inkluderer:
Antihistaminer er ofte førstevalget ved hudallergier som gir kløe og utslett. Disse medisinene blokkerer histaminreseptorene i huden og reduserer dermed kløe, rødhet og hevelse. Tabletter som cetirizin, loratadin og feksofenadin er effektive mot allergiske hudreaksjoner og kan brukes daglig under allergiperioder.
Ved eksem og kraftige hudreaksjoner kan kortikosteroidkremer være nødvendig. Milde preparater som hydrokortison 1% kan kjøpes reseptfritt og brukes kortvarig på mindre hudområder. Sterkere kortikosteroider krever resept og bør brukes under legetilsyn for å unngå hudfortynning og andre bivirkninger.
Regelmessig bruk av fuktighetskremer er grunnleggende ved behandling av eksem og tørr hud. Produkter med ceramider, glycerin eller hyaluronsyre hjelper med å gjenopprette hudens barrierefunksjon. Påfør fuktighetskrem flere ganger daglig, spesielt etter dusjing.
Ved kontaktallergier er det viktigste å identifisere og unngå utløsende stoffer. Kjøle kompresser og milde kortikosteroidkremer kan lindre symptomene. Ved utbredte reaksjoner kan systemiske antihistaminer eller kortikosteroider være nødvendig.
Antihistaminer kan gi tretthet, tørr munn og svimmelhet, spesielt eldre preparater som klemastin. Nyere antihistaminer har færre bivirkninger. Kortikosteroidkremer kan ved langvarig bruk gi hudfortynning og økt infeksjonsrisiko. Avslutt behandlingen gradvis ved langvarig bruk.
Enkelte antihistaminer kan forsterke virkningen av sovemedisin og angstdempende medisiner. Unngå alkohol sammen med antihistaminer da dette kan øke døsighet. Informer lege eller apotekpersonalet om alle medisiner du bruker.
Under graviditet og amming bør du rådføre deg med lege før bruk av allergimedisin. For barn gjelder følgende retningslinjer:
Ta kontakt med lege dersom symptomene forverres, ikke bedrer seg etter en uke med behandling, eller ved tegn til infeksjon som verk, feber eller pussfylt utslett.
